Artikkel #2282 fra de norske utgavene av

Renessanse for glatte golfballer

I over hundre år har golfballer hatt en ruglete overflate. Men nå vurderes produksjon av golfballer med glatte overflater. Utvilsomt et tilbakeskritt, men hva gjør vel det hvis det kan medføre lavere handikap for dårlige golfere.


	Enda en fordel med glatt overflate er at sponsormerker vil bli gjengitt bedre.

    I golfens barndom var hadde alle golfballer en glatt overflate. Det vil si alle nye golfballer. Spillerne erfarte at jo flere riper det var på en golfball, dess lengre gikk den. Hvorfor det var slik, var ikke fullt så enkelt å forklare. Men produsentene begynte å produsere baller med ruglete overflater. De små søkkene i moderne golfballer, er dagens versjon av ferdigslitte golfballer.

    Men hvorfor går en golfball lenger hvis overflaten er ruglete? En enkel forklaring er at den ruglete overflaten gjør at golfballen tar med seg luft, og at man dermed får friksjon luft mot luft i stedet for luft mot plastikk. Friksjon luft mot luft er mindre enn luft mot plastikk, og dermed går ballene lenger. Lengre slag gir færre slag. Og på tross av alt ustyrshysteriet, hovedhensikten med golf er fortsatt å få ballen i hullet på færrest mulige slag. Altså er det en fordel med ruglete overflate på ballene.

    Likevel er det noen som nå har funnet en fordel med glatte overflater på golfballer. Grunnen til det har å gjøre med hvordan baller skrur seg i luften. Alle som har prøvd seg med for eksempel golf, fotball eller tennis, har erfart at det er ikke alltid ballene går rett fremover. Hvis en ball, sett ovenfra, har en rotasjon med klokka, vil den skru seg mot høyre. Men dette gjelder baller som har ruglete overflater. Tennisballer har tekstiloverflate som tar med seg luften og gir en slik skru, fotballer har masse sømmer og golfballer har altså en mengde små søkk. Men hva skjer hvis ballene har en glatt overflate? Her er et eksperiment for fotballkyndige lesere: prøv å skru en ny plastball! Hvis ballen har en tilstrekkelig glatt overflate, vil den skru seg den motsatte veien.

    Hvorfor en ball skrur seg den ene eller den andre veien, er ikke lett å forklare. Rent intuitivt skulle man tro at de skrur seg slik som den glatte plastfotballen gjør. (Det kan jo nevnes at da Isaac Asimov skulle forklare fenomenet, antok han en slik glatt skru. Det kan tyde på at den godeste doktoren ikke hadde så altfor mange egne sportslige erfaringer.) Men la oss i stedet konsentrere oss om de praktiske virkninger: glatte baller skrur seg motsatt av ruglete baller. Hvilke følger har det for golfspillet?

    Når man spiller golf, er det ikke bare lengden som avgjør om et slag er godt. Det er også en fordel om retningen er mot hullet. Dessverre er det ofte lettere å slå langt enn rett. Treffer man ballen litt skjevt, går den gjerne ut til siden. Men et skjevt treff, gjør også at ballen får en skru. Slå man den slik at den går mot høyre, får den også en rotasjon som gjør at den skrur seg enda mer mot høyre. Det vil si en vanlig golfball vil skru seg mot høyre. Men en fullstendig glatt golfball vil da skru seg mot venstre, inn mot banen igjen. Glatte baller medfører kanskje litt kortere slag, men slagene går i det minste den veien de skal.

    Fullt så enkelt vil det nok ikke være i virkeligheten. Alle som har sparket til plastfotballer, har erfart at de har en tendens til å vingle i luften. Tilsvarende forsøk med glatte golfballer viser også tilsvarende effekter. Men uansett vingling, for uerfarne golfere vil det som oftest lønne seg å bruke baller med glatt overflate. Og skulle ballene bli slitte i løpet av en eller flere runder, vil kanskje også de erfare at ballene går en smule lenger. Vi får bare håpe de innen da har lært seg å slå rett fremover.

Se også: Kunsten å bruke to golfballer på en gang, Mindre banning på golfbanen.

Grunnet journalenes spesielle forhold til forskning, advares det mot å bruke innholdet på disse sidene i andre sammenhenger enn som underholdning. Det tillates ikke å sitere eller bruke noe av innholdet uten skriftlig godkjenning fra redaksjonen. En hver omtale av eller henvisning til innholdet i journalen må komme sammen med en beskrivelse av linker til journalen. Det anbefales at en hver leser setter seg grundig inn i journalenes fordomsparagraf!

Epost: redaktoer@jowt.com