Det finnes mange måter å drepe gode ideer. Det å prøve en idé i en simulering, er en mulighet. Et forslag om eiendomsskatt ble nylig drept på denne måten.
Tallet 6 opphøyd i 6 opphøyd i 6 spiller en viktig rolle i denne romanen av Heinlein. Ikke av hans beste bøker, men den inneholder minst én interessant ide.
I 1980 kom Robert A. Heinlein med romanen The Number of the Beast.
I denne science fiction romanen beskrev han et alternativt USA hvor blant annet 1965 var det året hvor de hengte alle advokater.
En annen ting han beskrev fra denne alternative virkeligheten, var hvordan eiendomsskatten ble bestemt. Eierne satte selv verdien på sine eiendommer og skatten ble så en prosentdel av denne verdien.
For å hindre at folk satte for lav pris på sine eiendommer, var det et par ekstra regler. All verdisettelse var offentlig. Og en eier måtte selge eiendommen til en hver som bød den prisen som eieren selv hadde satt på sin eiendom. Den eneste måten eieren kunne slippe unna, var ved umiddelbart å heve prisen på sine verdier. Men da måtte han eller hun samtidig betale tre års tilbakevirkende skatter med basis i den nye verdien.
Heinlein luftet selv argumentet om at en eiendom kunne ha en sentimental verdi for en familie. Men ville dette medføre så store problemer at forslaget ikke kan innføres? En gruppe av studenter og forskere har nylig utført et eksperiment for å teste dette.
Eksperimentet ble utført som en såkalt halvautomatisk simulering, ikke ulikt det man finner i visse rollespill. Man lagde en datamodell med førti tusen mennesker. Dette var mennesker som var et tverrsnitt av befolkningen i USA. Noen var rike, og noen var fattige. Noen unge og noen gamle. Selvsagt også mange som var helt gjennomsnittlige. Man kjørte først en simulering hvor det gikk ti år. Men simuleringen var halvautomatisk. Rundt omkring i USA satt ekte mennesker og fikk tilsendt opptil femti forskjellige roller. Et typisk spørsmål kunne være � la dette: Du er en 40 år gammel kvinne med vietnamesisk bakgrunn. Du har fått tilbud om en ny jobb med dobbelt så høy lønn. Hvilke av disse fire alternativene velger du?
Mottageren av spørsmålene skal så gjøre et valg for denne simulerte kvinnen. At det kan være en kvisete 17-årig hvit gutt som gjør valget, får så være. De fleste foretrakk å få roller som var vidt forskjellig fra hvordan de selv var i virkeligheten. Såpass mange mennesker ble fascinert av dette rollespillet, at det ikke var noe problem å kjøre simuleringen slik at mange av de simulerte personene fikk hjelp fra ekte mennesker i sine valg. Så realistisk var simuleringen at rollespillerne kunne risikere å få tilsendt følgende beskjed: Vi beklager, men din rollefigur har nå omkommet i en trafikkulykke.
Etter at det hadde gått tre måneder i virkeligheten, og ti år i den simulerte modellen, ble det innført en heinleinsk eiendomsskatt. Resultatet:
Økte inntekter for den simulerte regjeringen.
Mindre administrasjonsutgifter.
Men så oppstod det problemer. En av de simulerte personene i modellen var et tidligere medlem av den simulerte sekten The Word of the Bible
. Dette tidligere sektmedlemmet brukte mye av sin tid på å informere om skadevirkningene fra denne sekten. Ledelsen i sekten gjorde på sin side mest mulig for å trakassere denne personen. De visste å gjøre bruk av den nye eiendomsskatten. Hver gang det tidligere sektmedlemmet kjøpte seg et hus, var det noen medlemmer av sekten som kom med et bud på dette huset. Sektmotstanderen visste å tjene penger på dette, men ofte endte han opp med å bruke sine opptjente penger på ekstra høy eiendomsskatt. Uansett hvor han flyttet, visste han at sekten ville prøve å kjøpe ham ut. Hvis han i stedet leide seg et hus, gikk sekten til utleieren og prøvde å kjøpe huset. Det tidligere sektmedlemmet oppdaget en dag at han bodde i et hus som var eid av sekten han motarbeidet.
Forslaget om ny eiendomsskatt ble til slutt vurdert som ikke mulig å gjennomføre grunnet faren for slikt misbruk. Det eneste som nyttet, var hvis eiendomsskatten utgjorde en så liten prosentdel av verdiene. Dermed ville det stakkars sektofferet kunne tjene store penger på å bli trakassert. Men simuleringen var dessverre så altfor realistisk til at det var mulig å få til slikt. Den simulerte regjeringen var slettes ikke villig til å innføre lavere skatter.
Grunnet journalenes spesielle forhold til forskning, advares det mot
å bruke innholdet på disse sidene i andre
sammenhenger enn som underholdning. Det tillates ikke å sitere
eller bruke noe av innholdet uten skriftlig godkjenning fra
redaksjonen. En hver omtale av eller henvisning til innholdet i
journalen må komme sammen med en beskrivelse av linker til
journalen. Det anbefales at en hver leser setter seg grundig
inn i journalenes fordomsparagraf!
