Trodde du at morsealfabetet var totalt avlegs? Du var ikke alene om det. Men om et par år kan det være millioner av folk som bruker morse. Hvorfor? SMS!
Samuel Finley Breeze Morse, født 27/4-1791. Uten å vite det kom han med løsningen på problemet med for store fingre til for små mobiltelefoner.
Da forskere utviklet GSM-standarden for mobiltelefoner, var det nærmest tilfeldig at de la inn muligheten for SMS. De første GSM-telefonene kunne bare motta slike tekstmeldinger. Men da brukerne også fikk mulighet til å sende SMS, skjedde det en revolusjon. Muligheten for å sende og motta 160 tegn er blitt til en milliardindustri.
Men alle som har prøvd å sende slike meldinger, vet at det er vanskelig å skrive tekst på et bittelite mobiltelefontastatur. Dette er et velkjent problem for utviklerne av mobiltelefoner. Men ingen av løsningene de har prøvd seg med, har vært tilfredsstillende. Det er og blir tungvint å skrive tekstmeldinger, og det tar lang tid. Men i et svensk firma som utvikler mobiltelefoner, var det en ansatt som allerede for syv år siden kom opp med en løsning: morsealfabetet!
Første gang G�ran Midd foreslo dette, ble han bokstavelig talt møtt med latter. Senere, da de andre forstod at han ikke mente det som spøk, fikk han en klar beskjed om å glemme det. Den alminnelige oppfatningen var at morsealfabetet var totalt avlegs.
Men svensken G�ran Midd gav ikke opp. Da firmaet hans noen år senere fikk økonomiske problemer, bad han om permisjon uten lønn. Permisjonen ble innvilget, og han lagde seg tyve prototyper av en mobiltelefon. Denne mobiltelefonen var i bunn og grunn modifisert versjon av en modell som firmaet hans allerede produserte. Men på toppen av disse hadde han lagt til en stor knapp, en såkalt morsenøkkel. Det han så gjorde, var å involvere sine to tenåringer i en liten konspirasjon. De fikk med seg atten venner og venninner som sammen gikk inn for å lære seg å bruke denne morsenøkkelen. G�ran var litt bekymret for motivasjonen til disse tenåringene. Forsiktig tilbød han dem alle tusen svenske kroner hvis de ville være med på eksperimentet. Det var kanskje ikke så lett å få svenske tenåringer til å lære seg et nærmest utdødd alfabet? Men bekymringen var unødvendig. Ikke én av de tyve ungdommene ville ha betalt for å hjelpe til med dette. Derimot var det en av dem som tok kontakt med herr Midd for å spørre om han kunne vente litt med betalingen. Han hadde trodd at det kostet tusen kroner å få lov til å være med på eksperimentet. Han ville så gjerne være med på dette, men hadde litt for dårlig råd.
Før det var gått en måned, hadde alle de tyve tenåringene lært seg å taste inn meldingene ved hjelp av morseknappen. Noen feil gjorde de, men hverken mer eller mindre enn før. Hastigheten var derimot endret. Ungdommene var nå i stand til å sende meldinger mellom ti og tyve ganger raskere enn før.
En ettermiddag arrangerte så G�ran Midd en demonstrasjon for noen sjefer i firmaet sitt. Mens tenåringene hadde hendene i lommene sine, var de i stand til å sende meldinger raskere enn hva sjefene trodde var mulig. Sjefene fikk selv komme med forslag til meldinger, og de hadde knapt sagt hva de ønsket, før det strømmet inn tilsvarende meldinger på mobiltelefonene deres. Sjefene ble skeptiske, og bad ungdommene vise hvordan de sendte disse meldingene. Løsningen med morse ble avslørt, og syv års skepsis ble snudd til begeistring. G�rans permisjon ble avsluttet, og han fikk tilbakebetalt full lønn i perioden han hadde vært borte. Tenåringene fikk likevel alle som en den tusenlappen G�ran hadde tilbudt dem, samt en god del aksjer som ekstrabonus.
Grunnet journalenes spesielle forhold til forskning, advares det mot
å bruke innholdet på disse sidene i andre
sammenhenger enn som underholdning. Det tillates ikke å sitere
eller bruke noe av innholdet uten skriftlig godkjenning fra
redaksjonen. En hver omtale av eller henvisning til innholdet i
journalen må komme sammen med en beskrivelse av linker til
journalen. Det anbefales at en hver leser setter seg grundig
inn i journalenes fordomsparagraf!
